Skrøpelighet i et livsløpsperspektiv
Verdens befolkning blir stadig eldre, det vil snart være flere eldre enn barn. Skrøpelighet (engelsk frailty) er en tilstand hvor kroppens fysiologiske reservekapasitet er svekket. Skrøpelighet øker risikoen for komplikasjoner og funksjonstap ved skader og sykdom, behov for heldøgnsomsorg og død. Omsorg for personer som lever med skrøpelighet vil innebære store offentlige kostnader og utgjøre en stor folkehelseutfordring i årene som kommer. Skrøpelighet kan forebygges, utsettes og bremses, men det er behov for mer kunnskap om forekomst, risikofaktorer og hva som påvirker endring i skrøpelighet.
Til prosjektet
Iboende kapasitet
Til tross for at det er allment kjent at aldring ofte kan føre med seg funksjonsnedgang og øke risikoen for en rekke sykdommer, så er det stor variasjon i hvordan individer eldes og hva som påvirker hvordan en opplever sin egen alderdom. Konseptet iboende kapasitet er en sentral del av verdens helseorganisasjons (WHO) definisjon av sunn aldring (healthy aging), og muliggjør det å se på aldringsprosessen fra et helhetlig perspektiv, som tar hensyn til at individer kan ha en sunn aldring til tross for at de har en eller flere negative helsetilstander.
Til prosjektet
Motstandsdyktighet i eldre år
Det er store individuelle forskjeller mellom eldre på samme alder, til tross for at eldre i dag har mye bedre helse enn tidligere generasjoner. Hvorfor det er sånn ønsker vi å finne ut av.
Målet med prosjektet er å undersøke nærmere hva som gjør at noen eldre er mer skrøpelige enn andre, og å studere hvordan delirium kan påvirke skrøpelighet. Skrøpelighet og delirium er to nøkkelfaktorer som kan si noe om hvordan det går med eldre pasientene etter akutt sykehusinnleggelse eller traume. Også pasientenes livskvalitet etter innleggelse påvirkes av disse faktorene.
Til prosjektetMålet med prosjektet er å undersøke nærmere hva som gjør at noen eldre er mer skrøpelige enn andre, og å studere hvordan delirium kan påvirke skrøpelighet. Skrøpelighet og delirium er to nøkkelfaktorer som kan si noe om hvordan det går med eldre pasientene etter akutt sykehusinnleggelse eller traume. Også pasientenes livskvalitet etter innleggelse påvirkes av disse faktorene.
Fysisk aktivitet og demens
I dette prosjektet vil vi kartlegge motorisk kognitiv risikosyndrom blant eldre i Norge, beskrive fysisk aktivitet hos eldre med mild kognitiv svikt og demens, i tillegg til å undersøke fysisk aktivitet sin rolle i endring i kognitiv status hos disse eldre.
Til prosjektet
Smittevern og eldres livssituasjon
Prosjektet skal kartlegge hvordan restriksjoner, isolasjon og ensomhet knyttet til koronapandemien har påvirket eldres livskvalitet og helse. Alle som var 70 år eller eldre da de deltok i HUNT4 får tilsendt en kort spørreundersøkelse i posten i januar 2021. Resultatene kobles mot tidligere HUNT-data og oppfølgingsstudien som starter høsten 2021. Studien skal også belyse eldres bruk av data og internett under pandemien.
Til prosjektet
Aggresjonshendelser i sykehjem
Vi vil undersøke forekomsten av aggressiv atferd hos beboere i sykehjem, og videre undersøke om aggressiv atferd har sammenheng med sykdommer og symptomer hos beboerne, det fysiske miljøet på sykehjemmet, bemanningen eller personalets kompetanse.
Til prosjektet
Risikofaktorer for demens
Gjennom en omfattende nettundersøkelse vil vi undersøke befolkningens kunnskap om levevaner og risikofaktorer knyttet til utvikling av demens. Prosjektet vil også se næremere på hva som motiverer personer til å gjøre livsstilsendringer og endre levevaner for å forebygge framtidig demenssykdom.
Til prosjektet
Å få demensdiagnosen – et vendepunkt
Demens er en av de viktigste globale helseutfordringene. Kunnskap om diagnostisering og organisering av tjenester til personer med demens vil ha stor betydning både for personen selv, deres pårørende og de som planlegger og utformer helse- og omsorgstjenestene.
Til prosjektet
Mestringstro i eldre år
Prosjektet vil undersøke hvordan mestringstro varierer hos eldre og hvilke faktorer som er knyttet til mestringstro både nå og tidligere i livet. Prosjektet vil også se på sammenhengen mellom grad av mestringstro og bruk av helsetjenester. Gjennom å studere variabler som kjønn, alder og bruk av tjenester, kan lav mestringstro forebygges så det kan bli lettere å ta sunne helsevalg, som igjen kan gi en aktiv alderdom for den enkelte. Dette vil kunne styrke folkehelsen blant eldre.
Til prosjektet
Livsstil og demensrisiko
De fleste av oss ønsker å vite hva vi kan gjøre for å unngå å få demens og kognitiv svikt. Mens det dessverre ofte er ganske tilfeldig hvem det treffer, antas det at opp til en tredjedel av demenstilfeller kan forhindres ved å opprettholde en sunn livsstil. For å finne ut hva en demensforebyggende livsstil faktisk innebærer for en aldrende befolkning er det derfor viktig å undersøke hvordan de ulike livsstilfaktorerne kan forutsi demens og graden av kognitiv svikt i ulike livsstadier.
Til prosjektet